Hei Maria
Som du nå vet måtte vi avlive vår kjære kanin Spike.
Det er utrolig hvor mye et dyr gir deg i forskjellige faser, Spike hadde mange sjarmerende og spesielle fakter som jeg hadde stor sans for.
Jeg vil også takke deg og dine kolleger for den service som dere har gitt meg i den tiden jeg har vært kunde. Den har vært meget bra, dere har fulgt opp meg som kunde. Spike stortrivdes med det dere leverte. Jeg vil absolutt anbefale dere til andre dyrevenner.
Nok en gang; Tusen takk!
Mvh Morten
PS! Hvis du vil legge dette ut på noen av sidene dine, så gjør gjerne det.
* * * * *
Hvor vondt det gjør å miste et dyr kan man ikke forestille seg før man har vært der. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått høre fra kunder som står og gråter hos meg at «kolleager/venner tror jeg er helt sprø» og «jeg trodde ikke jeg skulle bli så lei meg pga en fugl» osv.
Noen vil ikke ha dyr igjen etter en sånn sorg, andre ombestemmer seg på det punktet når det har gått en stund og atter andre kjøper en ny valp når den gamle hunden begynner å trekke på årene. Tomheten når det ikke kommer noen å møter deg når du kommer hjem er altfor stor til at de orker å tenke på å møte den engang.
Våre omgivelser er vekslende forståelsesfulle når vi mister et dyr vi er glad i. Ikke alle tenåringsjenter skjønner at det er grunn til å la være å gå på fest dagen etter at katten ble påkjørt eller at man ikke kan komme i den bursdagen fordi man faktisk er ute og roper på fuglen som fløy ut av vinduet i stad.
Sorgen over å ha mistet et dyr er helt legitim og ikke noe mindre reell selv om det «bare» er en fugl eller et dyr. Det er rett og slett «lov» å være lei seg.
6. juni 2010, kl. 10:59 |
Takk for en sterk mail! Det er bevist at det å miste et kjæledyr kan være like sterkt som å miste et menneske i nær familie. for noen er faktisk kjæledyret nærmere enn menneskefamilie. Det er ikke bare lov å være lei seg – det er viktig! Og ikke kall den nye hunden/fisken/fuglen/katten opp etter den forrige som du elsket. Det nye dyret er ikke det samme som det du mistet og det må få lov til å slippe å bli sammenliknet med dyret det aldri kjente. Det nye dyret er et annet enn det du mistet, det er seg selv og elsker deg alikevel..
7. juni 2010, kl. 09:06 |
Jeg har mistet mange gode venner, og nå snart mister jeg en ny som også var ringbæreren da jeg forlovet meg. Jeg gruer meg så altfor mye, men vil selvsagt ikke holde på henne. Jeg kommer til å bli et vrak i de neste ukene, men vet også at hun kommer til å kose seg over regnbuebroen hvor resten av flokken er samlet. Og da får hun endelig fri fra stellenurkets tyranni.
Det kommer til å bli trist i heimen når ingen tassende smådjevler løper rundt og går bananas over en plastpose….