Studietur til Tyskland del 5.

Etter besøket hos Fressnapf dro vi videre med bussen og endte til slutt opp i Leinsweiler. Der skulle vi besøke korallprodusent Jürgen Wendel. Han hadde en ny og en gammel korallavdeling og en mengde med små korallfragger.

Korallfragger ("stiklinger") på rekke og rad

Her kommer et lite nærbilde av en av småtassene ovenfor. Aner ikke hva denne korallen heter men en utrolig gulfarge!! Enda den bare bitteliten…. 😀

Gul og kul men hva heter´n???

Er som alle vet ikke saltvannekspert men tror de på bildet nedenunder er av arten Acroporaer. Skikkelig fine. 🙂

Acropora´er.

På utsiden av det nye saltvannsanlegget sto bl.a. skummeren…. det er den gule tanken til høyre opp trappen.

Skummer 🙂

I den gamle korallavdelingen sto akvariene med «mamma-korallene» (som man bruker for å ta små deler av som avleggere…) og de akvariene var jammen ikke til å kimse av…

"Mamma"-korallakvarium

Avleggertankene i gamle avdelingen er jo helt rå. Minner mest om å en skikkelig dykkertur på et rev.

På dykkertur. 🙂

Rett og slett en opplevelse å være med på.
Så gjensto det bare å rusle tilbake til hotellet for å være klar for en ny interessant dag.

Korallen er deppa.

Her for en liten stund siden så flyttet vi jo den ene korallen -fordi den kan brenne naboen som står ovenfor. Dét var en ytterst dårlig idé syntes korallen. Den datt helt sammen dagen etterpå og var helt deppa. Faktisk så ille at den fikk trøst og en god klem av sjøstjerna…… 😉

Trøsteklem

Den gode nyheten er at Nemo er helt frisk igjen. Finner og hud er bare vakre igjen.

Polypper.

Idag måtte jeg fikse litt i saltvannsakvariet og da ble jeg helt fasinert av den ene korallens polypper. Jeg var såvidt borti den og øyeblikkelig lukket polyppene seg. Er helt snålt å se knappene lukke seg og nesten se ut som øyne på stilk.. Så fort den fikk være i fred så åpnet den seg opp igjen. Fasinerende. ;-D

Knappene lukker seg